PROBLEMOMRÅDER

KORSRYGG / BEKKEN


Ryggsmerter skaper mer funksjonsnedsettelse enn noen annen lidelse i verden.

– Hoy et al. Ann Rheum Dis. 2014

 LES MER OM…

Akutt vondt i ryggen

Vondt i ryggen er svært vanlig. I løpet av livet vil 80-90% av oss oppleve én eller flere tilfeller med vond rygg. Ofte oppstår smertene som følge av helt trivielle, dagligdagse aktiviteter. I andre tilfeller vil man ikke kunne spore noen utløsende årsak til at smertene oppstod. I tilfeller hvor man får akutt vondt i ryggen, vil ofte musklene føle som de «strammer til» og man kan føle seg fastlåst i bestemte stillinger.

Det er svært sjelden at ryggsmertene er tegn på alvorlig sykdom.

Årsaken til at man får akutt vondt i ryggen er ukjent, og i mange tilfeller kan man ikke si nøyaktig hvilken eller hvilke strukturer som er involvert. Man kan allikevel, basert på en grundig samtale og klinisk undersøkelse, i de fleste tilfeller komme med et kvalifisert vurdering av antatt årsaksmekanisme og gi god rådgivning og behandling for å lindre smertene mest mulig.

For alle med akutt vondt i ryggen gjelder noen generelle retningslinjer:

  • Mest mulig normal og variert aktivitet
  • Hvile i for eksempel ryggleie kan være behagelig og nødvendig  i den akutte fase, men dette bør oppveies med jevnlig bevegelse og aktivitet
  • Prioriter god nattesøvn! Hvis det er behov for smertestillende for å sove godt om natten, kan dette anbefales, da nattesøvn er viktig for restitusjonsprosessen
  • Smerter ved lett aktivitet er IKKE et tegn på at noe er galt eller at du skader noe. Kiropraktoren har utført en grundig undersøkelse for å avdekke om noe skulle være alvorlig galt i ryggen. I langt de fleste tilfeller er det ikke skadelig å bevege ryggen – tvert i mot!

 

Isjias / skiveprolaps

Isjiasnerven er kroppens lengste nerve. Den består av ensamling med nervetråder som starter i forskjellige nivåer i nedre rygg og går gjennom bekken og sete, til baksiden av låret og leggen og ned til fotsålen og tærne. På vei ned gir isjiasnerven forsyning til nesten alle strukturene i områdene som den passerer forbi. Når isjiasnerven blir irritert får du isjias. Årsakene til dette kan være at det oppstår et skiveprolaps nederst i ryggen som skaper et fysisk trykk på nerven og/eller en akutt betennelsesreaksjon rundt nerven. Hos eldre pasienter kan det også være forkalkninger og slitasje som gjør at plassforholdene for nerverøttene blir dårligere og til slutt kommer i klem.

Mange av oss går rundt med prolapser i korsryggen uten å være det minste plaget

En frisk nerve tåler en god del trykk uten at betennelse, og dermed symptomer ned i benet, oppstår. Vi vet nå at ca. 50% av befolkningen går rundt med et skiveprolaps i ryggen til enhver tid. Dette betyr faktisk at det å ha et skiveprolaps er mer en normal tilstand enn det motsatte. «Bare» mellom 5 og 10% av pasienter med ryggsmerter har ekte isjias. Isjas kan være svært plagsomt og langvarig, og medfører ofte lang tids sykemelding, men 80% blir bra i løpet av 3 måneder.

Bare 5% av alle pasienter med skiveprolaps og isjias trenger operasjon.

VANLIGE SYMPTOMER

  • Smertene følger isjiasnerven på baksiden eller utsiden av låret og leggen, og helt ned i foten.
  • Smertene stråler nedenfor kneet og det følger ofte med en prikking eller nummenhet i huden på fot og legg.
  • Nervesmertene er skarp, intens og veldefinert, ofte beskrevet som en «elektrisk strøm» eller et «tak» inne i benet.
  • Nedsatt kraft i foten og vanskeligheter med å gå opp på tå eller hæl
  • Ved nevrologisk undersøkelse kan noen av refleksene være svakere eller være borte, følsomheten i huden kan være redusert eller endret og kraften i enkelte muskler kan være redusert eller borte.
  • Det kan ofte være store smerter i benet dersom man strekker benet helt ut eller dersom du bøyer deg fremover med strake ben.

UNDERSØKELSE OG BEHANDLING HOS KIROPRAKTOREN

Hos kiropraktoren kommer du raskt til undersøkelse og får stilt en diagnose. Basert på dette blir du satt under riktig behandling. Kiropraktorer behandler isjias og kan fortelle deg om du har «ekte» isjias eller isjialgi. Isjias diagnostiseres best ved en klinisk nevrologisk undersøkelse hos kiropraktor. Kiropraktoren kan henvise til CT- og MR-undersøkelse som er de beste undersøkelsene for å kartlegge et skiveprolaps. CT og MT bilder gir en god fremstilling av mellomvirvelskiver og nerver, og er i mange tilfeller et viktig supplement til den kliniske undersøkelsen.

Behandling av isjias går ut på å forbedre bevegeligheten i leddene rundt isjiasnerven, samt behandle sekundære plager som gjerne oppstår over tid. Med bedre bevegelse forbedres blodsirkulasjonen slik at reparasjonsprosesser i nerve og skive stimuleres. Forskning har vist at konservativ behandling og trening gir vel så gode resultater som operativ behandling på sikt. Korrekt diagnose, råd og veiledning er viktig for et godt resultat.

Kiropraktoren tilpasser sine behandlingsteknikker basert på funnene i undersøkelsen. Behandlingsmetodene som brukes er skånsomme og sikre.

OPERASJON

Bare 5 % av de som får isjias må opereres. Ved vannlatingsforstyrrelser, problemer med å holde på avføring og ved nummenhet i skrittet og innsiden av lårene skal det henvises til operasjon umiddelbart. Du skal også vurderes for operasjon hvis du har uutholdelige smerter som ikke lar seg lindre, eller har store lammelser i fot og ben som forverres. Kiropraktoren vil henvise til operasjon når dette er aktuelt, ofte i samarbeid med fastlegen. Mange blir imidlertid friske mens de venter på en planlagt operasjon.

RÅD TIL SELVHJELP

  • Hvis du klarer å bevege deg litt er det veldig bra å rusle litt rundt i huset eller å ta deg korte turer ute. Heller flere korte turer enn en lang.
  • Varier med hvile i smertelindrende stillinger i liggende på ryggen, gjerne med en pute under knærne, eller i sideleie.
  • Sitt minst mulig! Trykket i skiven er størst når du sitter….
  • Unngå i begynnelsen aktiviteter som øker smertene i benet.
  • Ta smertestillende dersom smertene ødelegger nattesøvnen eller dersom du trenger litt smertelindring for å få bevege deg i det heletatt.
  • Bruk gjerne en ispose over nedre korsrygg og/eller sete i 15 minutters intervaller for smertelindring.
  • Masser gjerne de ømmeste punktene i sete, lår og legg for å dempe muskelsmertene. Dette kan gi noe smertelindring.

 

Vi henviser til www.prolapsinfo.no for mer informasjon omkring skiveprolaps.

Tilbakevendende korsryggssmerter

Dessverre opplever mange tilbakevendende episoder av ryggsmerter. I en del tilfeller er det snakk om gjentatte episoder av akutt vondt i ryggen, og dette er noe svært mange opplever. Det kan være både måneder og år mellom hver episode. Hvis man derimot merker at det blir kortere og kortere tid mellom hvert tilfelle, og disse blir mer og mer smertefulle, så sier vi du har tilbakevendende ryggsmerter.

Mange tilfeller av tilbakevendende korsryggssmerter går over, både med og uten behandling. Men når episodene blir verre og verre, kan det være en god idé å vurdere rehabiliterende trening for ryggen. Forskning har vist at mange tilfeller av tilbakevendende ryggsmerter kan forebygges ved regelmessig og strukturert trening.

Hvordan kan du selv FOREBYGGE ryggsmerter?

Z
Hold deg i form gjennom lystbetont mosjon og variert aktivitet
Z
En halvtimes daglig tur, helst på variert og mykt underlag.
Z
Aktiviteter som gange, sykling eller svømming gjør godt for hele kroppen.
Z
Varierer arbeidsstilling.
Z
“Den beste sittestillingen er den neste”
Z
Søk trivsel rundt egen arbeids- og livssituasjon.