INFORMASJON

FOR PASIENTER

Hvis vi kunne gi alle mennesker nøyaktig riktig mengde næring og bevegelse, ikke for mye og ikke for lite, så hadde vi funnet den tryggeste veien til god helse.

– Hippocrates

Vanlige spørsmål…

Hva skjer hos kiropraktoren?

Sykehistorien

Første gangen du kommer til oss er det viktig at vi får kartlagt hvordan problemet oppstod. Dette skjer blant annet gjennom sykehistorien. Her vil du bli spurt en serie spørsmål som gjør at vi kommer nærmere årsaken til ditt problem. Hensikten med en sykehistorie er å kartlegge problemstillingen, og eventuelt andre forhold som kan ha innvirkning på dine plager. Dette kan for eksempel være tidligere sykdommer og operasjoner, medisinbruk, sosiale belastninger og arbeidssituasjon.

Klinisk undersøkelse og diagnostisering

Den kliniske undersøkelsen er en direkte fortsettelse av sykehistorien. Sykehistorien vil i de fleste tilfeller gi oss en indikasjon på hva du feiler, og den kliniske undersøkelsen har til hensikt å bekrefte eller avkrefte dette.

Kiropraktoren har gjennom sin utdannelse tilegnet seg den teoretiske og praktiske viten for å ta stilling til hvorvidt pasienten er egnet til kiropraktorbehandling, uten forutgående legeundersøkelse. Ved mistanke om underliggende organisk sykdom henvises pasienten til lege for videre oppfølging.

Røntgen/CT/MR/Ultalyddiagnostikk

I noen tilfeller vil det være nødvendig med billeddiagnostikk for å komme problemet nærmere.

Kiropraktorer har tradisjonelt sett tatt mange røntgenbilder, både ved henvisning og via egne røntgenapparater i klinikken. Moderne vitenskap har nå vist at det sjeldent er behov for røntgen i diagnostisering av allminnelige plager i muskel- og skjelettsystemet. Allminnelige røntgenbilder har samtidig en del begrensninger i forhold til klinisk anvendelse, og for billeddiagnostiske undersøkelser av ryggen har nå mer avanserte metoder som MR og CT tatt over.

Kiropraktorer har anledning til å rekvirere til både CT og MR ved røntgeninstitutter og sykehus. Dette dekkes av Folketrygden på samme måte som ved henvisning fra lege.

De senere år har ultralydsdiagnostikk blitt mer populært, og dette er et godt verktøy for diagnotisering av skader i for eksempel skulder, hofte og kne.

Trening og forebygging
En viktig del av kiropraktorens behandlingsopplegg er å lære pasienten å ta vare på sin egen kropp og best mulig mestre og forebygge sine plager. Det er bred enighet om at raskest mulig tilbakeføring til arbeidsliv og gjenopptagelse av daglige aktiviteter er viktige målsettinger. Videre at mosjon og egentrening generelt er gunstig for de fleste pasienter med smertesyndromer og belastningslidelser.

Kiropraktoren kan gi instruksjon i hjemmeøvelser utifra pasientens individuelle behov, dette kan omfatte styrkeøvelser, uttøyninger, kondisjonsøvelser og avspenningsteknikker.

For pasienter med langvarige eller tilbakevendene plager er kan rehabiliterende spesialtrening under kyndig veiledning være et verdifullt og nødvendig supplement til manuell behandling for å oppnå tilfredstillende behandlingsresultater og forebygge tilbakefall. Noen kiropraktorer tar seg av denne delen av behandlingsopplegget selv, mens andre samarbeider med kvalifiserte treningsterapeuter.

Hvor lang tid bruker dere på meg?

Førstegangskonsultasjon varer vanligvis 45min-1time. Første gangen vi ser deg setter vi av god tid til en grundig samtale og undersøkelse. Du vil også i de fleste tilfeller bli bedt om å fylle ut et inntaksskjema som vi bruker til kartleggingen av din plage. Varigheten av oppfølgende konsultasjoner avhenger av din problemstilling og vil være alt fra 15 til 30 minutter.

Hvor lenge må jeg gå til behandling?

Hvor lenge man må gå til behandling varierer veldig fra person til person og i fra diagnose til diagnose. Førstegangsundersøkelsen vil gi oss grunnlag for å stille en diagnose og å gi deg en prognose på hvordan en ser for seg forløpet og behandlingen videre. Vår erfaring er at man med korrekt behandling ofte vil få en relativt rask bedring og at de fleste klarer seg bra uten videre oppfølging. Andre vil etter endt behandling anbefales treningsrehabilitering eller eventuelt spredte behandlinger for å redusere sjansen for stadige tilbakefall.

Må jeg ha henvisning fra fastlegen?

Du trenger ikke å ha henvisning fra fastlegen før du går til kiropraktor. Kiropraktoren er autorisert som primærkontakt og kan foreta en selvstendig vurdering av ditt problem på lik linje med legen din. Vi orienterer allikevel i de fleste tilfeller legen din om at du har startet opp behandling hos oss, slik at fastlegen kan holde oversikt over din helsesituasjon. 

Kiropraktor, osteopat eller naprapat?

Mange føler seg litt i villrede i møtet med alle de forskjellige helseprofesjonene som alle vil gjøre sitt beste for å hjelpe deg med dine problemer. Den største forskjellen mellom disse ligger ofte i den formelle utdannelsen. Kiropraktoren har offentlig godkjenning og autorisasjon til å drive sin virksomhet. Dette innebærer at utdannelsen, som for de fleste er på 5-6 år pluss et år i turnus, er kvalitetssikret av de norske myndighetene.  Helse- og omsorgsdepartementet besluttet i 2014 å ikke utstede autoriasjon til en rekke yrkesgrupper, deriblant osteopater og naprapater.

Når det er sagt, så kan regne med å møte utøvere av varierende kvalitet hos alle former for terapeuter eller behandlere. Det er mange kunnskapsrike og dyktige utøvere blant de forskjellig profesjonene, men for din egen sikkerhet så anbefaler vi at du oppsøker autorisert helsepersonell for dine plager.

Hos oss er begge medarbeiderne autoriserte fysioterapeuter og kiropraktorer. Les mer om oss her. 

Trygderefusjon

Alle kiropraktorpasienter får trygderefusjon inntil 14 konsultasjoner per kalenderår. Pasientens betaler en egenandel som er kiropraktorens honorar fratrukket refusjonsbeløpet. Taksten fra HELFO er per. september 2014 133,- for førstegangskonsultasjon og 64,- for oppfølgende behandlinger. 

Les mer om våre PRISER.

Les mer hos HELFO. 

Hva betyr 'knekkelyden'?

Knekkelyden man ofte kan høre i forbindelse med behandling hos kiropraktoren er et resultat av at det dannes en gassboble i leddet. Dette skjer når to leddflater separeres som ved en vanlig, lett manipulasjonsbehandling. Leddet smøres og får bedre bevegelse. Samtidig får vi en strekkrefleks i musklene som ligger rundt leddet, noe som igjen gjør at musklene kan jobbe lettere og bedre!

Manipulasjon eller «knekking» er bare én av mange behandlingsteknikker som kiropraktoren har tilgjengelig. Dersom det i din sykehistorie eller undersøkelse avdekkes ting som gjør at denne behandlingen kan utsette deg for fare, som eksempelvis ved benskjørhet, enkelte revmatiske lidelser eller ved alvorlige skiveprolaps, vil vi naturligvis velge lettere teknikker som vil være hensiktsmessige å bruke for dine plager.

Er du ikke komfortabel med enkelte behandlingsteknikker så finner vi andre løsninger. Du er sjefen over din egen kropp!

Gjør det vondt?

Mange har en forestilling om at behandling hos kiropraktor gjør vondt. Hos oss benytter vi oss av mange forskjellige teknikker, og vi tilpasser vårt behandlingsopplegg til hver enkelt pasient. Behandlingen skal ikke gjøre vondt! 

Hva med bivirkninger?

Som alle andre effektive behandlingsformer, så kan bivirkninger forekomme etter kiropraktorbehandling. Det er godt dokumentert at noen pasienter vil oppleve forbigående bivirkninger som ømhet og hodepine. Disse bivirkningene blir av de fleste pasientene beskrevet som milde og kortvarige.

Alvorlige bivirkninger forekommer svært sjelden.

REFERANSER:
Carnes, D. et al. Man Ther, 2010.
Gouveia, L.O. et al. Spine (Phila Pa 1976), 2009.
Carlesso, L.C. et al. Man Ther, 2010.
Hebert, J.J. et al. J Manipulative Physiol Ther, 2013.
Walker, B.F. et al. Spine (Phila Pa 1976), 2013.

 

Myter og fakta om muskel- og skjeletthelse

'Skiveutglidning'

Mange pasienter oppsøker oss fordi de har «skiveutglidning». Skiveutglidning er et upresist begrep, som ikke forklarer underliggende mekanismer særlig godt og har potensiale for å skape frykt og engstelse hos pasienter. Vi ønsker å understreke at ryggen er en ekstremt sterk struktur, og dette gjelder også mellomvirvelskivene. Mellomvirvelskivene kan i mange tilfeller være årsaken til smerteproblematikker i ryggen, men det betyr ikke at skivene beveger seg ukontrollert omkring i kroppen! Noen pasienter sikter til det mer presise begrepet skiveprolaps når de sier skiveutglidning. Skiveprolaps er en tilstand der mellomvirvelskivens indre materiale presses utenfor skivens normale avgrensning. Tilstanden skyldes små skader på de ytre ringene i en eller flere skiver mellom virvlene i ryggsøylen. Dersom en større del av diskusmaterialet buler ut av skiven kalles dette prolaps. En mindre utposning på skiven kalles skiveprotrusjon. Selv om prolaps ofte omtales som “skiveutglidning” er det ingenting som har glidd ut av stilling.  Det bør samtidig nevnes at skiveprolaps er et allminnelig funn på MR-scanninger, og vil i mange tilfeller være fullstendig harmløse og smertefrie.

 

REFERANSER:
Lærum E et al. FORMI, 2007
Boden SD et al.  Journal of Bone and Joint Surgery American Volume, 1990.

 

Normal and slipped disc, artwork

Skjev rygg

Så og si alle har lokale skjevheter i ryggen og dette er ikke farlig. Mange behandlere vil påpeke disse skjevhetene selv om det i de aller fleste tilfellene ikke har direkte betydning for helsen din eller smertene du opplever. Kroppen har oftest tilpasset seg dette over mange år. Slitasje er «ryggens rynker» og man finner dette hos så og si alle over 40år. Slitasje påvist på røntgenbilder trenger ikke å bety at man skal ha smerter og et flott røntgenbilde trenger ikke bety at du er smertefri. Sammenhengen mellom funn på røntgen/MR og smerte har vært gjenstand for debatt og usikkerhet i mange år.

Har du problemer med ryggen er det som regel noe vi kan gjøre for å hjelpe deg, enten gjennom behandling, rådgivning eller trening.

 

REFERANSER:
Alyas, F. et al. Br J Sports Med, 2007.
Boden, S.D. et al. J Bone Joint Surg Am, 1990.
Rajeswaran, G. et al. Skeletal Radiol, 2014.

'Nerve i klem'
Mange pasienter opplever intense smerter i ryggen og noen ganger også prikking, stikking, nummenhet og smerter ned i bena. Dette kan naturligvis være tegn på en nerverotspåvirkning i korsryggen, men det er viktig å huske på at det i aller fleste tilfellene ikke er snakk om en ekte nerverotspåvirkning hvor vi har en faktisk irritasjon av en nerve. Mange har en forestilling om at de har en ‘nerve i klem’, og at dette er årsaken til symptomene. Men dette er altså en upresis betegnelse på mange av de vanlige tilstandene vi ser blant folk med vondt i ryggen. Såkalte «refererte smerter» kan i mange tilfeller minne om nerverotssmerter/isjias eller prolapssymptomer, men er altså smerter som har sitt opphav i andre strukturer i ryggen. Dette kan for eksempel være muskulatur, mellomvirvelskiver, fasettledd eller leddbånd.

En annen vanlig misoppfatning er at ryggen er en skjør struktur som er ustabil, skrøpelig at mellomvirvelskiver og ledd hopper ut av stilling.

Ryggen er en av de sterkeste strukturene vi har i kroppen.

Ryggen vår har en unik konstruksjon som gjør at strukturene i ryggen er meget godt beskyttet. Dette er hensiktsmessig, siden ryggen beskytter ryggmargen som er en del av sentralnervesystemet, og dermed styrer både indre organer og muskler og ledd.


Hvis fysisk aktivitet var en pille, ville alle gått på den.

DR. ANNE FABINY 
HARVARD MEDICAL SCHOOL

HELSEFORSIKRING

Vi samarbeider med de største leverandørene av helseforsikringer i Norge.

PRISLISTE

(Gjeldende priser fra 01.01.2019)
Førstegangskonsultasjon (45min-1time) : 750,- 
Oppfølgende konsultasjon (15-30min) : 480,- 
Nytt problem / ny problemstilling hos tidligere pasient: 550,- 
Førstegangstrening med veiledning : 550,- 
Trening pr. gang : 100,- 
8-ukers rygg/nakke rehabilitering under oppsyn: etter avtale. 
Attester : 250,-
Henvisning / sykemelding : 100,-
Epikriser : 100,-