Vi bestreber oss på å holde fastlege informert om resultater fra diagnostikk og behandlingsforløp. Dette i særlig grad ved oppfølging av vedvarende og tilbakevendende tilstander, eller akutte plager av betydelig karakter.

Vi samarbeider med fysioterapeutene i byen. Kiropraktorene har, på lik linje med fastlegen, henvisningsrett til offentlig fysioterapi. Dette innebærer at du som pasient får støttet fysioterapibehandlingen via folketrygden.

Vi legger vekt på at pasientens møte med oss skal være preget av forståelse, kompetanse og informasjon. Pasienten bør føle seg sett og hørt og vi legger vår integritet i å tilby undersøkelse og behandling som er i tråd med gjeldende kliniske retningslinjer for muskel- og skjelettlidelser.

Kiropraktikken som fag har gått fra å ha et sterkt tradisjonsbasert syn på folkehelse, til i dag å etterleve moderne, vitenskapelige prinsipper. I takt med dette har en rekke studier blitt publisert, og det er naturligvis disse studiene som legger grunnlaget for valg av behandlingsform og hvilke problemstillinger vi fokuserer på i klinikken. I samråd med dette, ser vi og behandler primært de understående problemstillingene:

• Smerter i korsrygg, nakke og midtrygg
• Smerter i skulder-/skulderbue og albue
• Smerter i bekken, hofte, kne, ankel og fot

•  Hodepine
  • Spenningshodepine, migrene, cervicogen-hodepine (nakke-hodepine)
• Svimmelhet
  • BPPV (krystallsyke), cervicogen-svimmelhet (nakkesvimmelhet)

Behandling skjer alltid etter en grundig undersøkelse og diagnostisk prosess. Pasienten informeres omkring antatt årsaksmekanisme, prognose og rådgives omkring aktivitet, bevegelse og eventuelt strukturert trening. Valg av behandling skjer i samråd med pasienten og etter en klinisk vurdering omkring antatt effekt. I nær sagt alle behandlingforløp vil det være en aktiv komponent i form av øvelser eller spesifikt veiledet trening. Som kiropraktorer og fysioterapeuter anser vi pasientens aktive deltagelse i behandlingen som en viktig komponent i forløpet.

REFERANSER:

Bronfort, G., et al.: Effectiveness of manual therapies: the UK evidence report. Chiropr Osteopat, 2010. 18: p. 3.
Chou, R., et al.: Nonpharmacologic Therapies for Low Back Pain: A Systematic Review for an American College of Physicians Clinical Practice Guideline. Ann Intern Med, 2017. 166(7): p. 493-505.
Delitto, A., et al.: Low back pain. J Orthop Sports Phys Ther, 2012. 42(4): p. A1-57.
Lærum, E.: Nasjonale Kliniske Retningslinjer for korsryggssmerter. FORMI, 2007.
Maher, C., et al.: Non-specific low back pain. Lancet, 2017. 389(10070): p. 736-747.
Qaseem, A., et al.: Noninvasive Treatments for Acute, Subacute, and Chronic Low Back Pain: A Clinical Practice Guideline From the American College of Physicians. Ann Intern Med, 2017. 166(7): p. 514-530.
Rubinstein, S.M., et al.: Spinal manipulative therapy for acute low-back pain. Cochrane Database Syst Rev, 2012. 9: p. CD008880.

“Those who think they have not time for bodily exercise will sooner or later have to find time for illness” eller løst oversatt til norsk ”De som tror at de ikke har tid til kroppslig mosjon må før eller siden finne tid til sykdom.”
– Edward Stanley

I lys av dagens situasjon, ser vi at Stanley var langt forut for sin tid med denne spådommen. En rekke studier viser nå at de skadelige effektene av fysisk inaktivitet er større enn både røyking, diabetes og overvekt til sammen.

Når det gjelder den medisinske litteraturen peker en rekke studier på at:

• Fysisk aktivitet har sammenlignbar effekt som medikamentell behandling for sekundær forebygging av hjerte-/karsykdom, forebygging av diabetes, behandling etter slag og behandling for hjertesvikt.
• Trening og aktivitet er førstelinjebehandling for hofte- og kneartrose
• Trening har konsekvent vist like resultater som kirurgi for behandling av subacromielt impingement i skulder
• Ved behandling av degenerative meniskskader i kneet har trening konsekvent vist samme resultater som kirurgi
• Den amerikanske folkehelseforskeren Steven Blair har uttalt at fysisk inaktivitet er den største helsetrusselen i det 21. århundre

Det er vanskelig å være uenige i Pedro Hallal sin kommentar i The Lancet i 2013:

“Practically, the cost of becoming physically active is probably lower than that of buying drugs. Also, moderate intensity physical activity has very few side-effects. Unlike statins, physical activity should be part of everyday life.”

I lys av dette, fremstår det åpenbart at fysisk inaktivitet er, og vil forbli, en kjempeutfordring i tiden fremover. Som autorisert helsepersonell er vi opptatt av å videreformidle betydningen av fysisk aktivitet. Vi holder oss oppdatert på forskningsdokumentasjonen på dette området og etterlever også selv anbefalingene om fysisk aktivitet i hverdagen. Skal vi klare å motivere pasienter til en livsstilsendring sier det seg selv at man må gå foran som et godt forbilde.

I den kliniske hverdagen oppfordrer vi nær sagt alle pasienter til daglig fysisk aktivitet, og i mange tilfeller arrangerer vi møte med personlige trenere for å strukturere både ernærings- og treningsplaner.

REFERANSER:

Naci, H. , Ioannidis, J.P.: Comparative effectiveness of exercise and drug interventions on mortality outcomes: metaepidemiological study. BMJ, 2013. 347: p. f5577.
Uthman, O.A., van der Windt, D.A., Jordan, J.L., Dziedzic, K.S., Healey, E.L., et al.: Exercise for lower limb osteoarthritis: systematic review incorporating trial sequential analysis and network meta-analysis. BMJ, 2013. 347: p. f5555.
Dorrestijn, O., Stevens, M., Winters, J.C., van der Meer, K., Diercks, R.L.: Conservative or surgical treatment for subacromial impingement syndrome? A systematic review. J Shoulder Elbow Surg, 2009. 18(4): p. 652-60.
Saltychev, M., Aarimaa, V., Virolainen, P., Laimi, K.: Conservative treatment or surgery for shoulder impingement: systematic review and meta-analysis. Disabil Rehabil, 2014.
Katz, J.N., Brophy, R.H., Chaisson, C.E., de Chaves, L., Cole, B.J., et al.: Surgery versus physical therapy for a meniscal tear and osteoarthritis. N Engl J Med, 2013. 368(18): p. 1675-84.
Herrlin, S., Hallander, M., Wange, P., Weidenhielm, L., Werner, S.: Arthroscopic or conservative treatment of degenerative medial meniscal tears: a prospective randomised trial. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc, 2007. 15(4): p. 393-401.
Jevne, J.: The sexy scalpel: unnecessary shoulder surgery on the rise. Br J Sports Med, 2015.
Blair, S.N.: Physical inactivity: the biggest public health problem of the 21st century. Br J Sports Med, 2009. 43(1): p. 1-2.
Hallal, P.C. , Lee, I.M.: Prescription of physical activity: an undervalued intervention. The Lancet, 2013. 381(9864): p. 356-357.

Bivirkninger etter besøk hos kiropraktoren er hyppig gjenstand for debatt, både i det medisinske fagmiljøet og i litteraturen. På bakgrunn av dette har man de senere år fått god dokumentasjon på forekomsten av bivirkninger ved manuell behandling, inkludert kiropraktorbehandling. Denne forskningen viser at bivirkninger kan forekomme hos opptil 50% av pasientene, men at de aller fleste er kortvarige (<24 timer) og milde. Typiske bivirkninger er muskulær ømhet, ubehag og lett hodepine.

Det er ingenting som tyder på at manuell behandling hos kiropraktorer har en høyere bivirkningsprofil enn alminnelig behandling hos lege eller fysioterapeut, og det er heller ingen holdepunkter for at bivirkningene er hyppigere og/eller alvorligere ved manipulasjonsbehandling enn for eksempel mobiliserings- eller bløtvevsteknikker.

Vår kiropraktor og fysioterapeut Jørgen Jevne har forsket på skadeanmeldelser i norsk og dansk kiropraktorpraksis gjennom en 10 års periode. Det viser seg at kiropraktorer har en høyere andel anmeldelser enn allmennleger og fysioterapeuter, men at de aller fleste klagesaker avvises etter en faglig gjennomgang. I saker hvor det er allmennleger og fysioterapeuter involvert, ses det en høyere andel saker som godkjennes for erstatning. Hvorfor flere anmelder skade etter kiropraktorbehandling vites ikke.

Mekanismene bak hvorfor enkelte pasienter utvikler bivirkninger etter behandling er uvisst. Placebo-kontrollerte studier har vist at mange pasienter som mottar placebo også opplever (til dels kraftige) bivirkninger, uten at det er noe aktivt virkestoff som skulle tilsi denne reaksjonen. Dette funnet har også blitt observert i kontrollerte studier av kiropraktorbehandling. På bakgrunn av dette informeres alle pasienter om mulighetene for bivirkninger slik at risikoen for misforståelser under behandlingsforløpet i størst mulig grad kan unngås.

En hyppig diskutert problemstilling er halskardisseksjoner (skade på a. vertebralis og/eller a. carotis interna). På tross av rapporter om dette i litteraturen, forekommer det svært sjeldent og det er ennå ikke mulig å bestemme en kausal sammenheng mellom manipulasjonsbehandling av nakken og halskardisseksjon.

REFERANSER:

Carlesso, L.C., Gross, A.R., Santaguida, P.L., Burnie, S., Voth, S., et al.: Adverse events associated with the use of cervical manipulation and mobilization for the treatment of neck pain in adults: a systematic review. Man Ther, 2010. 15(5): p. 434-44.
Carnes, D., Mars, T.S., Mullinger, B., Froud, R., Underwood, M.: Adverse events and manual therapy: a systematic review. Man Ther, 2010. 15(4): p. 355-63.
Cassidy, J.D., Bronfort, G., Hartvigsen, J.: Should we abandon cervical spine manipulation for mechanical neck pain? No. BMJ, 2012. 344: p. e3680.
Wand, B.M., Heine, P.J., O’Connell, N.E.: Should we abandon cervical spine manipulation for mechanical neck pain? Yes. BMJ, 2012. 344: p. e3679.
Chung, C.L., Cote, P., Stern, P., L’Esperance, G.: The Association Between Cervical Spine Manipulation and Carotid Artery Dissection: A Systematic Review of the Literature. J Manipulative Physiol Ther, 2014.
Haynes, M.J., Vincent, K., Fischhoff, C., Bremner, A.P., Lanlo, O., et al.: Assessing the risk of stroke from neck manipulation: a systematic review. Int J Clin Pract, 2012. 66(10): p. 940-7.
Hebert, J.J., Stomski, N.J., French, S.D., Rubinstein, S.M.: Serious Adverse Events and Spinal Manipulative Therapy of the Low Back Region: A Systematic Review of Cases. J Manipulative Physiol Ther, 2013.
Jevne, J., Hartvigsen, J., Christensen, H.W.: Compensation claims for chiropractic in Denmark and Norway 2004-2012. Chiropr Man Therap, 2014. 22(1): p. 37.
Paanalahti, K., Holm, L.W., Nordin, M., Asker, M., Lyander, J., et al.: Adverse events after manual therapy among patients seeking care for neck and/or back pain: a randomized controlled trial. BMC Musculoskelet Disord, 2014. 15: p. 77.
Reuter, U., Sanchez del Rio, M., Carpay, J.A., Boes, C.J., Silberstein, S.D., et al.: Placebo adverse events in headache trials: headache as an adverse event of placebo. Cephalalgia, 2003. 23(7): p. 496-503.
Walker, B.F., Hebert, J.J., Stomski, N.J., Clarke, B.R., Bowden, R.S., et al.: Outcomes of usual chiropractic. The OUCH randomized controlled trial of adverse events. Spine (Phila Pa 1976), 2013. 38(20): p. 1723-9.