FAQ
Hva skjer hos kiropraktoren?
Sykehistorien
Første gangen du kommer til oss er det viktig at vi får kartlagt hvordan problemet oppstod. Dette skjer blant annet gjennom sykehistorien. Her vil du bli spurt en serie spørsmål som gjør at vi kommer nærmere årsaken til ditt problem. Hensikten med en sykehistorie er å kartlegge problemstillingen, og eventuelt andre forhold som kan ha innvirkning på dine plager. Dette kan for eksempel være tidligere sykdommer og operasjoner, medisinbruk, sosiale belastninger og arbeidssituasjon.
Klinisk undersøkelse og diagnostisering
Den kliniske undersøkelsen er en direkte fortsettelse av sykehistorien. Sykehistorien vil i de fleste tilfeller gi oss en indikasjon på hva du feiler, og den kliniske undersøkelsen har til hensikt å bekrefte eller avkrefte dette.
Kiropraktoren har gjennom sin utdannelse tilegnet seg den teoretiske og praktiske viten for å ta stilling til hvorvidt pasienten er egnet til kiropraktorbehandling, uten forutgående legeundersøkelse. Ved mistanke om underliggende organisk sykdom henvises pasienten til lege for videre oppfølging.
Røntgen/CT/MR/Ultalyddiagnostikk
I noen tilfeller vil det være nødvendig med billeddiagnostikk for å komme problemet nærmere.
Kiropraktorer har tradisjonelt sett tatt mange røntgenbilder, både ved henvisning og via egne røntgenapparater i klinikken. Moderne vitenskap har nå vist at det sjeldent er behov for røntgen i diagnostisering av allminnelige plager i muskel- og skjelettsystemet. Allminnelige røntgenbilder har samtidig en del begrensninger i forhold til klinisk anvendelse, og for billeddiagnostiske undersøkelser av ryggen har nå mer avanserte metoder som MR og CT tatt over.
Kiropraktorer har anledning til å rekvirere til både CT og MR ved røntgeninstitutter og sykehus. Dette dekkes av Folketrygden på samme måte som ved henvisning fra lege.
De senere år har ultralydsdiagnostikk blitt mer populært, og dette er et godt verktøy for diagnotisering av skader i for eksempel skulder, hofte og kne.
Trening og forebygging
En viktig del av kiropraktorens behandlingsopplegg er å lære pasienten å ta vare på sin egen kropp og best mulig mestre og forebygge sine plager. Det er bred enighet om at raskest mulig tilbakeføring til arbeidsliv og gjenopptagelse av daglige aktiviteter er viktige målsettinger. Videre at mosjon og egentrening generelt er gunstig for de fleste pasienter med smertesyndromer og belastningslidelser.
Kiropraktoren kan gi instruksjon i hjemmeøvelser utifra pasientens individuelle behov, dette kan omfatte styrkeøvelser, uttøyninger, kondisjonsøvelser og avspenningsteknikker.
For pasienter med langvarige eller tilbakevendene plager er kan rehabiliterende spesialtrening under kyndig veiledning være et verdifullt og nødvendig supplement til manuell behandling for å oppnå tilfredstillende behandlingsresultater og forebygge tilbakefall. Noen kiropraktorer tar seg av denne delen av behandlingsopplegget selv, mens andre samarbeider med kvalifiserte treningsterapeuter.
Hvor lang tid bruker dere på meg?
Førstegangskonsultasjon varer vanligvis 45min-1time. Første gangen vi ser deg setter vi av god tid til en grundig samtale og undersøkelse. Du vil også i de fleste tilfeller bli bedt om å fylle ut et inntaksskjema som vi bruker til kartleggingen av din plage. Varigheten av oppfølgende konsultasjoner avhenger av din problemstilling og vil være alt fra 15 til 30 minutter.
Hvor lenge må jeg gå til behandling?
Hvor lenge man må gå til behandling varierer veldig fra person til person og i fra diagnose til diagnose. Førstegangsundersøkelsen vil gi oss grunnlag for å stille en diagnose og å gi deg en prognose på hvordan en ser for seg forløpet og behandlingen videre. Vår erfaring er at man med korrekt behandling ofte vil få en relativt rask bedring og at de fleste klarer seg bra uten videre oppfølging. Andre vil etter endt behandling anbefales treningsrehabilitering eller eventuelt spredte behandlinger for å redusere sjansen for stadige tilbakefall.
Må jeg ha henvisning fra fastlegen?
Du trenger ikke å ha henvisning fra fastlegen før du går til kiropraktor. Kiropraktoren er autorisert som primærkontakt og kan foreta en selvstendig vurdering av ditt problem på lik linje med legen din. Vi orienterer allikevel i de fleste tilfeller legen din om at du har startet opp behandling hos oss, slik at fastlegen kan holde oversikt over din helsesituasjon.
Hva betyr 'knekkelyden'?
Knekkelyden man ofte kan høre i forbindelse med behandling hos kiropraktoren er et resultat av at det dannes en gassboble i leddet. Dette skjer når to leddflater separeres som ved en vanlig, lett manipulasjonsbehandling. Leddet smøres og får bedre bevegelse. Samtidig får vi en strekkrefleks i musklene som ligger rundt leddet, noe som igjen gjør at musklene kan jobbe lettere og bedre!
Manipulasjon eller «knekking» er bare én av mange behandlingsteknikker som kiropraktoren har tilgjengelig. Dersom det i din sykehistorie eller undersøkelse avdekkes ting som gjør at denne behandlingen kan utsette deg for fare, som eksempelvis ved benskjørhet, enkelte revmatiske lidelser eller ved alvorlige skiveprolaps, vil vi naturligvis velge lettere teknikker som vil være hensiktsmessige å bruke for dine plager.
Er du ikke komfortabel med enkelte behandlingsteknikker så finner vi andre løsninger. Du er sjefen over din egen kropp!
Gjør det vondt?
Mange har en forestilling om at behandling hos kiropraktor gjør vondt. Hos oss benytter vi oss av mange forskjellige teknikker, og vi tilpasser vårt behandlingsopplegg til hver enkelt pasient. Behandlingen skal ikke gjøre vondt!
Hva med bivirkninger?
Som alle andre effektive behandlingsformer, så kan bivirkninger forekomme etter kiropraktorbehandling. Det er godt dokumentert at noen pasienter vil oppleve forbigående bivirkninger som ømhet og hodepine. Disse bivirkningene blir av de fleste pasientene beskrevet som milde og kortvarige.
Alvorlige bivirkninger forekommer svært sjelden.
REFERANSER:
Carnes, D. et al. Man Ther, 2010.
Gouveia, L.O. et al. Spine (Phila Pa 1976), 2009.
Carlesso, L.C. et al. Man Ther, 2010.
Hebert, J.J. et al. J Manipulative Physiol Ther, 2013.
Walker, B.F. et al. Spine (Phila Pa 1976), 2013.