Når man har vondt i ryggen, nakken eller andre steder i kroppen er man ofte i en sårbar posisjon. Man er usikker omkring årsakssammenhenger og er på søken etter svar fra kompetent helsepersonell.
Men hva om din lege eller behandler gjør vondt verre? Hva om kommunikasjonen mellom helsepersonell og pasient faktisk medfører mer smerte? Det høres kanskje merkelig ut, men vi vet etter hvert mye om hvordan kroppen henger sammen og ikke minst hvordan den ikke henger sammen.
Kiropraktor og legestudent Martin Bonnevie-Svendsen har skrevet en glimrende tekst omkring dette på sin hjemmeside, hvor han nettopp problematiserer kommunikasjonen i dagens helsevesen. Han har også laget en punktliste over konstruktiv kommunikasjon ved behandling av (rygg)smerter:
KONSTRUKTIV KOMMUNIKASJON
1. Du får spørsmål om hva du selv tror om årsaken til dine smerter. Å gi deg så god forståelse av årsaken til dine smerter som mulig kan være av stor betydning for å hjelpe det til å bli bedre.
2. Behandleren besvarer noen spørsmål med frasen «det vet vi ikke». Dette er et godt tegn på at behandleren faktisk forholder seg til reelle fakta, og ikke dikter opp egne forklaringer eller baserer seg på antakelser.
3. Dere bruker tid på å snakke sammen om hva smerte er og hva det betyr. Det er stor forskjell på betydningen av plutselig og langvarige smerter. Når du vet hvordan du skal forholde deg til de forskjellige scenariene har du større sannsynlighet for å bli fortere bra.
4. Behandleren er interessert i hvordan du har det hjemme, med familien din, arbeidssituasjonen og eventuelle konflikter du har. Dette betyr ikke at dette er årsaken til smertene dine. Konflikter i hverdagen kan likevel gjøre en eksisterende smertesituasjon verre, og være et hinder for å bli bra igjen.
5. Du blir ikke nedlesset med begreper som «slitasje», «råtne skiver» og «ledd ute av posisjon». Ei heller blir du forespeilet død og fordervelse dersom du ikke gjør noe med den litt asymmetriske kroppsholdningen din.
6. Dere bruker tid på å finne frem til tiltak som kan gi deg varig bedring. Dette inkluderer ting du selv kan gjøre hjemme for å hjelpe deg selv bli bedre. Å få behandling av kroppen hos en terapeut kan være nyttig, men du har alltid bedre utsikter for varig bedring dersom du selv gjør de rette tingene i hverdagen.
Les teksten til Martin Bonnevie-Svendsen HER.
